Late night session

"Kinda loose your sense of time... "
-Pia-

"Kinda loose your sense of time... "
-Pia-

Jeg prøver igjen. I natt har jeg byttet ut pære med avocado og tunfisk og sykt mye pepper. Glemte chili hjemme. Jeg har troa.

Nam! Knallgodt! Flaks.

Tommel opp.
Jeg elsker hvordan hånden plutselig ble superstor.
-Pia-

Cottage cheese mager. (PS. Jeg har blitt en leopard.)
Jeg liker ikke rømme. Derfor tror jeg at jeg ikke liker andre ting som er i en boks som er helt lik rømmeboksen. Derfor har cottage cheese, kesam, og creme fraiche aldri tiltalt meg noe særlig. Men nå sier alle venninnene mine at jeg må spise cottage cheese og kesam for å bli tynn. (Jeg skjønner strengt talt ikke hva jeg streber etter, jeg får jo ligge med hvem jeg vil uansett.)
Så jeg spiste det der. Alt sammen. Cottage cheese (evt. magre kverna mummitroll, som Elise kaller det), pære og solsikkekjerner. Jeg vil konkludere med at solsikkekjernene var det beste. Jeg er ikke noe glad i frukt. Det gir meg liksom ikke noe. Og ost skal smake mye. Helst blå. Dette ble tamt. Kan man bytte ut med grønnsaker eller noe og kjøre på med noe chili og hvitløk? Dette var nemlig ikke helt i min gate.
I går spiste jeg mager kesam med fun light oppi. Jeg liker egentig ikke fun light noe særlig heller. Jeg blir sånn tørr i halsen av det. Neste gang tror jeg jeg skal blande kesamen med O'boy heller. Jeg liker egentlig ikke saft sånn generelt.
Jeg hadde eksamen i dag. Jeg går faktisk fortsatt på juss. Det hadde jeg aldri trodd.
Til slutt tenkte jeg å legge ut et fint bilde av meg, men det ser ut til at jeg er drita på alle bildene.
Nei, vent. her fant jeg et.

Skal sies at dette er ganske bullshit da. Jeg er jo aldri så blid. Jeg skal legge det ved søknaden om jeg blir kristen og vil spille teater igjen.
-Pia-
Jeg fant en ukulele på jobben. Herregud, hva er oddsen for det liksom?
Så her er ei litta vise. Jeg vet ikke helt hva den heter. Kanskje den skal hete "Å miste feste" eller "Gamle sår". Ja, gamle sår heter den. Den handler om at jeg har viklet meg inn i et heller uheldig mønster på kjærlighetsfronten. Og sko.
-Pia-
Her om dagen var jeg i Dublin. Litt fordi jeg kjeda meg og litt fordi at jeg hadde lyst til å bruke litt penger igjen som jeg ikke hadde. Og litt fordi Dave ikke har invitert meg til England. Ellers hadde jeg selvfølgelig mye heller dratt dit. Men det trenger ikke han å vite, så ikke si noe. Jeg prøver nemlig å gjøre meg kul.
Men jeg elsker øl da, så det var flaks vi dro dit. Også er det heldigvis ikke så mye å se i Dublin. Faktisk det jeg så mest var det her.

Senga mi. Vi sov til sånn minst halv tre hver dag. Uten dyner. For det hadde de ikke. Tepper og laken liksom. Kaldt.
Også bodde vi sånn cirka her

Og der er Tina. Hehe.. Jeg sa hun måtte stå sånn med kartet da jeg tok bilde.
Vi tok ett turistbilde til og det var av denne stanga

Jeg vet ikke hvorfor den står der, men den er så høy at jeg tipper den går helt opp til Gud. Bare se for dere hvor mange lastebiler som må ha frakta den stanga der dit. Får meg til å gruble. Har dere forresten sett en sånn vindmølle på en lastebil før? Det er først når man ser dem bortover at man skjønner hvor store de er. Og den stanga der i forhold da liksom. Herregud. Jeg er så sykt lav.
Dette kommer kanskje ikke som en overraskelse på noen, men folk har en tendens til å tro at jeg er irsk. Vanligvis tar jeg dette som en fornærmelse, men etter nærmere studier viser det seg at irske jenter er jo dritpene. Så jeg begynte å tro på det selv. Så fra første kvelden var jeg irsk, og Tina var min irske venninne. Tina har forresten en uslåelig god imitasjon på irsk aksent, så vi var godt rustet.
Vi sluttet med det samme å ta bilder av severdigheter. For ikke snakke om å oppsøke dem. For jeg forhørte meg litt rundt, og det viser seg at irene ikke henger så mye på det biblioteket og på Guiness fabrikken. Jeg må si at jeg, som Osloborger, ikke smetter innom Freiafabrikken titt og ofte heller.

Så vi rømte fra turistene og drakk øl med irene. Og danset. Og sang. (Herregud, jeg sang acapella foran en gjeng med super skilled musikere på et nachspiel på en pub, og de synes jeg var kjempeflink. Flaks, for det var litt skummelt.)
Dublinerne klapper konsekvent på 1 og 3. Da får jeg lyst til å legge meg i en grav. Men her er det rett og slett entusiasmen til musikk som har overtatt all sans for symmetri og logikk. De er så ivrige at de ikke klarer å vente til 2. DET er fint det. Jeg blir varm i hjerterota.

Så vi dro for å se Honningbarna siste dagen. Men vi dro på feil pub. Da vi fant de drev de og klatret opp etter veggene. Det var da jeg skjønte at de var femten år og hadde spist litt for mye honning, så vi drakk oss heller fulle, spiste på subway en siste gang, og tok flyet hjem.
Også lå vi ikke med noen. For selv om jentene er pene, så er ikke guttene det. Og hjernen min har uansett stilt seg inn på Dave-modus.
HADET DUBLIN! Vi sees igjen.
-Pia-
Jeg driver og øver meg litt på gitaren min om dagen. Siden ukulela knakk.
Sist sommer skrev jeg en sang som heter Burn. Den ble plutselig veldig dagsaktuell igjen, så jeg la til litt gitarspill i natt. Den handler enkelt og greit om når kjærlighet gjør så vondt at du vil se den andre brenne.
(Den der streamen jeg prøver meg på skal dere ikke tenke så mye på. ;) Dere ser tanken.)
-Pia-
Jeg tenkte jeg skulle bli modell kanskje. Pixlromatic modell. På min egen blogg.

Fotograf og modell i ett. Kjekt.
Etterpå skal jeg være sanger og låtskriver. Og student.
Men jeg er først og fremst dyr. Jeg drives av lukt og instinkter. Så får vi se hvor det ender.
-Pia-
Hva jeg ønsker i livet (akkurat nå):
1. At asylbarna får bli. Det er flaut at Norge som stat vektlegger innvandringspolitikk tyngre enn "hensynet til barnets beste". Dette er brudd på barnekonvensjonen, og er det noe politikere (og voksne for øvrig) burde forstå, så er det at vi kødder ikke med den. Nå er det på tide at vi tar ansvar og rydder opp i den utrolig dårlige asylpolitikken som er blitt ført på 2000-tallet. Det er urettferdig at barna skal få lide for dette. Som barnepsykiater Vaag sa i Debatten: "Disse barna lever under forhold som vi aldri ville tillatt at våre barn skulle levd under."
(Ved dette vil jeg også be dere følge @ceciliadinardi på Twitter som er en enestående barnerettsforkjemper og den tøffeste dama jeg kjenner.)
Sånn, ferdig med politikk.
2. Jeg ønsker at denne Cabareten som ingen ende vil ta, skal være over. Helst sist uke.

Se her er jeg overlykkelig for at alt mas og kjas ENDELIG er over. Jeg griner bak alt håret, for at jeg er så glad. "Nå skal jeg gjøre noe annet enn å dra på øving hver eneste dag i hver eneste time" tenker jeg akkurat her. Men hvor var jeg i dag? JO, på øving! Og hva skal jeg i morgen? JO, spille enda en forestilling. For en gjeng med advokater på fredagspils. Jeg spyr. Jeg har nok med min egen fredagspils.
3. Begynne å danse hiphop på deltid i bytte mot drama. Jeg er drittlei. Det er så sykt mye fetere å danse. Trening ved dans er en lek. Du blir kul og fit. Og ikke minst jævlig blid. - Og det er jo ikke akkurat noe som hører hverdagen til.
4. En katt. Herregud, jeg trenger en katt.
5. Å gjøre det bra på eksamen.
6. Slutte på P-piller. Jeg er altså så aseksuell om dagen at jeg for første gang på fem år lurer på om jeg skal slutte på P-piller. Den eneste flørten jeg har pågående er med Dave som bor i Leeds. Blir lite spenning der i gården. For øyeblikket ferierer han i Abu Dhabi, og så fort han hinter til litt sexy talk, avbryter jeg kjapt med "I'm sorry, but I'm not playing your games, babe."
7. At påskeaften skal komme så jeg kan dra. Til Dublin. Med Tina. Sist gang Tina og jeg drakk sammen, bare vi to, så dro vi med oss to negere på over to meter på nach. Så vi får egentlig ikke drikke sammen igjen. De var så høye fordi de spiller basket.
8. Barn. Mulatt. Gyllen jente med brune øyne og rødt hår.
Ja... i den rekkefølgen.
Ja, så da gjenstår det bare å spørre:


?
-Pia-
Jeg vil bare melde om at det er gått over en uke, og jeg har fortsatt ikke fått kjøpt meg ny ukulele. Det holder på å rable for meg. Jeg har så mange toner som vil ut, men jeg tør ikke skrive noe før jeg har fått igjen instrumentet mitt, for jobben er så inderlig mye mer komplisert om jeg må legge komp til etterpå.
Dette har jo med å gjøre med at jeg alltid er sent ute. For jeg skal alltid noe.. også skal jeg bare stikke innom og kjøpe på veien liksom.. Også rekker jeg ikke det da.
Det irriterer meg forresten noe vanvittig med folk som har null forståelse for forsentkomming. Og mener det handler om disrespect (husker ikke hva det heter på norsk). Herreguuuud, jeg respekterer folk liksom. Dette er et personlig problem, og jeg er lei for om det går ut over noen andre. (Ja, Henrik Cabaret, det var du som utløste dette.) Men hva pokker er vel tre minutter i et hav av tid? Dere er ikke klare til å begynne uansett. Skulle dere være det, så kjør på da. Jeg driter vel i den jævla oppvarminga, jeg.
Jeg kommer forresten ikke for sent på jobb. DET er sløs med andres tid, for de skal hjem.
Takk.
Gud, nå sporet jeg helt av. Ja, så jeg har begynt å fylle nattens timer med noe annet enn sang, spill og sitcoms. Jeg har begynt å lese pensum. Og jeg trives. Pensum as. Superdigg. Og å danse hiphop. Jeg ELSKER hiphop. Jeg er vanvittig fan av Lone B. som holder hiphop timene. Det er på dagen da. Men jeg er sykt fan. Og sykt støl.
Og når jeg først er inne på folk jeg er fan av så må jeg ikke glemme Anne Grete Preus. Hu er så fet! Å gjøre ting på norsk er blitt veldig i tiden. Jeg har hengt meg på trenden, sjæl. Og da må vi ikke glemme hu råharry dama som er så rå at harry forsvinner. Før tenkte jeg omvendt.

Så jeg ville kanskje ikke bare melde at jeg ikke har kjøpt meg ny ukulele enda. Jeg ville også fortelle at om dere skulle ville bruke meg i en produksjon eller til noe annet en gang, så vet dere at det er ikke vits i å næge om jeg kommer noen minutter for sent. Da gidder jeg ikke. Jeg er ganske kul, sånn ellers, så dere får ta hele pakka liksom.
Jeg lar høre fra meg når jeg har fått ny ukulele i hus.
Og forresten; 1-2-3, Cabaret!

Kom og se! (Det er forresten derfor jeg ikke drikker om dagen. Jeg er seriøs og øver.)
-Pia-